Oksygenforholdene
Oksygenkonsentrasjonen må være over et nivå for at fisk og andre organismer skal trives. Statens forurensningstilsyn klassifiserer oksygentilstanden i en fjord etter en 5 gradig skala, fra meget god til meget dårlig. Gode forhold betyr oksygen- konsentrasjoner mellom 3.5 og 4.5 ml/l, mens dårlige forhold er mellom 1.5 og 2.5 ml/l. Det vil ikke være realistisk å oppnå gode forhold i hele indre
Oslofjords dypvann til enhver tid (naturlig begrenset tilførsel av oksygen ved vannutskiftning). Imidlertid var et av målene med rensetekniske tiltak å unngå lengre perioder med råttent vann (hydrogensulfidholdig vann, H2S), hvor fisk og andre organismer ikke kan leve.
Oksygenforholdene 2009
Værforholdene vinteren 2009 bidro ikke til noen større dypvannsfornyelse. Den første vannfornyelsen
kom tidlig (november 2008), og etter februar var det bare mindre innstrømning av nytt vann.
Dypvannsfornyelsen vinteren 2009 var totalt sett likevel omtrent som normalt sammenlignet med
perioden 1973-2000), men var beskjeden i Bunnefjorden og berørte der i hovedsak ikke vannmassene dypere enn ca. 70 m.
Oksygenforholdene i 2009 var dårligere enn i 2008 i Bunnefjordens dypvann og med hydrogensulfid i vannet fra ca. 80 meters dyp til bunn. Allikevel var oksygenkonsentrasjonen bedre enn et foreslått lavt
miljømål for området i dyp mellom 20 og 60 m, og slik har det vært siden 2004. I Bunnefjordens
dypvann har det foreløpig ikke vært noen positiv utvikling sett over hele tidsrommet 1973-2008. Over
et lengre tidsrom (1936-2008) har det vært en signifikant negativ utvikling. I dypvannet (80 meters
dyp til bunn) var oksygenkonsentrasjonen i 2009 dårligere enn lavt miljømål. Oksygenforbruket
(beregnet for 70 meters dyp til bunn) viser også en svak tendens til økning etter 1996, men det kan skyldes mer effektiv nedbrytning og ikke økt belastning.
I Lysakerfjorden har oksygenkonsentrasjonen i de dypere deler (40-60 m) de senere år vært noe bedre enn tidligere. Siden år 2000 har konsentrasjonene (med unntak av ett år) ligget over lavt miljømål, og
det gjaldt også i 2009.
I Bærumsbassengets dypvann (fra ca.15 m og til bunn) har det ikke skjedd noen positiv utvikling, og det er fortsatt like dårlige forhold som tidligere år. Oksygenforholdene i Bærumsbassenget var dermed meget dårlige i 2009 bedømt etter SFTs (Statens forurensningstilsyn1) miljøkvalitetskriterier for fjorder og det var hydrogensulfidholdig vann under 10-15 m. Tilsvarende forhold er også observert
helt tilbake til 60-tallet. Imidlertid er de dypeste delene av bassengets vannmasser naturlig anoksiske i store perioder av året.
Oksygenkonsentrasjonen i Vestfjordens dypvann har økt siden midten av 1970-tallet, og nærmer seg de gjennomsnittlige observasjoner fra 1936-59. Oksygenforholdene i Vestfjorden på 80-90 m tilfredstilte middels miljømål for fjordavsnittet. Beregnet oksygenforbruk her er nå lavere enn da forurensningstilførslene var som størst på 1970-tallet og det ligger nå omtrent på samme nivå som på 1950-tallet. Det lavere forbruket viser at belastningen av oksygenforbrukende stoffer (direkte utslipp av organisk stoff og sedimenterende planteplankton) har blitt betydelig mindre.
I Bunnefjorden er beregnet oksygenforbruk ca. halvparten av hva det er i Vestfjorden, antagelig pga mindre effektiv nedbrytning under anoksiske forhold. Beregningen for Bunnefjorden viser ikke avtakende oksygenforbruk som for Vestfjorden, tvert i mot noe økt forbruk etter 1996. Denne økningen kan skyldes noe høyere oksygenkonsentrasjoner og dermed mer effektiv nedbrytning, heller enn økning i organisk belastning.
 |
