Det har vært en ny dypvannsfornyelse. Ellers handler denne toktrapporten m isforholdene i vinter og om dyreplankton.

Kombitokt, som betyr at alle stasjonene i utgangspunktet skal bli prøvetatt. Det var islagt i Bærumsbassenget, Bl4, Bk1 og Bk2 ble ikke prøvetatt. Det var betydelig dårligere sikt innenfor Osloøyene. Litt overraskende så var det dårligst sikt i Lysakerfjorden.

På toktet 14. desember var det veldig kaldt i lufta og det var noe problemer med isdannelse på sensoren for måling av saltholdighet. På toktet 3. januar ble det tatt med en ekstra sonde som er mindre sensitiv for isproblemer. I januar var det islagt i Bærumsbassenget og i Bunnebotte

Mye alger i deler av fjorden. Forholdene ligger til rette for en dypvannsfornyelse. 

Foreløpig ingen dypvannsfornyelse. Oksygenforholdene er dårligere i august enn i april. 

Selv om forholdene lå til rette for dypvannsfornyelse i april, så har det i juli fortsatt ikke vært dypvannsfornyelse.

Planteplanktonprøvene fra våren tyder på at det har vært en høyst uvanlig høst, vinter og vår i Oslofjorden. Den økologisk viktige våroppblomstringen ser ut til å ha uteblitt. Prøvetakningen gir øyeblikksbilder og det er vanskelig å trekke konklusjoner om samfunnet mellom prøvetakningene. 

Det har foreløpig ikke vært noen dypvannsfornyelse i 2022. Fra toktet i februar er tettheten i vannet relativt homogent i dypområdene, med unntak av Drøbaksundet.

Toktrapport om forholdene i Bunnefjorden og hvordan de påvirkes av Nordre Follo renseanlegg sitt nye dyputslipp.

Tokrapport 2021: siktdypet i fjorden og den ekstreme algeoppblomstringen.

Rapport fra hovedtokt 18.05.2021 og overflatetokt juni

Forrige rapport viste til dypvannfornyelse i Vestfjorden i februar, og at det fortatt var anoksisk dypvann i Bunnefjorden. I april viste sondedata at det har vært dypvannsfornyelse også i Bunnefjorden. I februar lå forholdene til rette for en dypvannsfornyelse, men det nye dyputslippet til Nordre Follo RA som har gitt økt vertikal blanding i bassenget, kan ha vært tungen på vektskåla som har gitt fornyelse av bunnvannet. Det er bare to år siden forrige dypvannsfornyelse.

Rapport fra tokt 11. og 12. februar 2021 - Miljøovervåking av Indre Oslofjord

I Ytre Oslofjord var det i februar tegn på at det har strømmet opp varmt vann fra dypet. Dette er en viktig forutsetning for at det skal skje en dypvannsfornyelse i Indre Oslofjord.
Det har vært dypvannsfornyelse i Vestfjorden, Oslo havnebasseng og delvis i bassenget nord for Steilene. I Bunnefjorden er det fortsatt anoksisk vann.

Høsten er her. Etter en varm periode i august hvor det var rundt 22 C i vannet, var det en tydelig overgang til mer høstlige temperaturer rundt 24. august, og etter dette begynte sjøtemperaturen å synke. Se figuren som viser sjøtemperaturen.

På hovedtoktet i mai var det generelt lavt siktdyp i hele fjorden med verdier fra 3,5 til 5,0 m. I august var siktdypet høyere over hele fjorden. Klarest vann var det i ytre del av fjorden mens det ble gradvis lavere innover i fjorden. Meldinger om dårlige forhold enkelte steder i fjorden. 

Vannkvalitet i Koronaens tid.

I desember 2018 var det lave oksygenforhold i hele fjorden. I februar 2019 hadde det vært en fullstendig dypvannsfornyelse i hele fjorden. Nå er det igjen lave oksygenkonsentrasjoner i Lysakerfjorden, Bunnefjorden, Oslo Havn, Bærumsbassenget og Steilene Nord.

Det ligger ikke til rette for dypvannsfornyelse i Bunnefjorden vinteren 2019/2020.

Bunnebotten skiller  seg ut med å ha svært høye verdier av nitrogen både sommer og vinter.

I Indre Oslofjord kan det være anoksisk vann i Bunnefjorden, Bærumsbassenget og ved Steilene. I løpet av vinteren 2018-2019 var det fullstendig dypvannsfornyelse i Bunnefjorden. På 30-40 meters dyp var det et tydelig oksygenminimum, som skyldes at oksygenfattig dypvann har blitt løftet opp.

Det er muligheter for fypvannsfornyelse i Vestfjorden i 2019-2020.

Bedre siktedyp i fjorden i oktober i forhold til august.

Siktedypet i fjorden var dårligst innenfor Osloøyene og i Bærumsbassenget, som sannsynligvis skyldes flomvann i forkant av toktet. Flomvannet bragte med seg mye partikler.

Siktedypet var høyt i Bunnebotten, som tyder på lite avrenning fra Årungen.

Det kom en ny oppblomstring rundt 5 m i begynnelsen av juni.

På stasjonen Ap2, var det i slutten av august en oksygenmetning på 5,4% på 24 m dyp (bunn), som skyldes nedbrytning av organisk materiale fra bl.a. døde alger som synker til bunn.

Tydelig lukt av hydrogensulfid på bunnen, stasjon B14 i Bærumsbassenget.

Det var mindre alger i fjorden i mai enn i april, men fortsatt høye klorofyll-a verdier.

Ganske likt sikktedyp i mai som i april. Algeoppblomstringen påvirker siktedypet.

Mye pollen observert i fjorden i mai.

Det var kraftig våroppblomstring av planteplankton i hele fjorden.

Siktedypet i var som ventet mye lavere i april enn i slutten av februar. 

Fargen var blågrønn til grønn i februar, mens den i april var mer grønnbrun til grønngul.

Lavt siktedyp i Bunnebotten som er påvirket av Årungenelva og i Gråøyrenna som er påvirket av Årosvassdraget. 

Algeoppblomstringen påvirket det generelt lavere siktedypet i fjorden.

NIVA har fra 2019 overtatt miljøovervåkningen av Indre Oslofjord.

I flere av bassengene i Indre Oslofjord har vannmassene lang oppholdstid, gjelder spesielt Bunnefjorden og Bærumsbassenget. I denne perioden tilføres ikke bassengvannet oksygen, samtidig vil konsentrasjonen av silikat, fosfat, ammonium hope seg opp.

I løpet av vinteren 2019 har det vært en fullstendig dypvannsfornyelse i Bunnefjorden.

Siktedypet i februar var i hele fjorden høyt.

I Vestfjorden ble dypvannet sør for Lysakerfjorden "fornyet" i løpet av vinteren 2017-2018 og våren 2018. I overflaten (grunnere enn 20 m) er oksygenforholdene "svært gode", i mellomliggende vannmasser (20-60 m) er tilstanden "god" til "moderat" mens vannmassene dypere enn 60 m har "moderate" oksygenforhold.

Oksygenforholdene i Bunnefjorden bedret seg gradvis gjennom våren 2018. Siden mai har forholdene blitt dårligere igjen, vannmassene under 20 m har nå "dårlig" tilstand og dypere enn 85m er tilstanden "svært dårlig". Det er ikke påvist H2S i noen av prøvene fra Bunnefjorden i desember.

Siktedypet i desember 2018 var dårligere eller tilsvarende som i 2017. Mye nedbør før prøvetaking ga store mengder partikler i vannet, spesielt i Bunnebotn og Sandvika.

I Vestfjorden ble dypvannet sør for Lysakerfjorden "fornyet" i løpet av vinteren 2017-2018 og våren 2018. Oksygenforholdene i Bunnefjorden bedret seg gradvis gjennom våren 2018. Siden mai har forholdenen igjen blitt dårligere. Det ser ut til å ha vært en omblanding i de aller dypeste vannmassene i Bunnefjorden som har medført at det kun er helt ved bunnen at konsentrasjonen er under 0,5 ml/l, dvs. det har ikke foregått noen fullstendig dypvannsfornyelse i Bunnefjorden som ble antydet våren 2018.

Siktedypet var bedre i 2018 enn i 2017 på 9 av stasjonene og dårligere enn i 2017 på 6 av stasjonene.

I Vestfjorden ble dypvannet sør for Lysakerfjorden "fornyet" i løpet av vinteren 2017 - 2018 og våren 2018. Oksygenforholdene i Bunnefjorden har gradvis økt gjennom våren 2018. Siden mai har forholdene igjen blitt dårligere, vannmassene under 30 m har "dårlig" tilstand og dypere enn 115 m er tilstanden "svært dårlig". Målingene i mai antydet at det kunne komme en fullstendig dypvannsfornyelse i Bunnefjorden, men dette har ikke skjedd.

Siktedypet i august 2018 var bra og ved alle stasjoner bedre enn i 2017. På fire av stasjonene er siktedypet målt i august 2018 det høyeste som er målt siden august 2005.

I Vestfjorden, sør for Lysakerfjorden, har det vært dypvannsfornyelse i løpet av vinteren 2017-2018 og våren 2018.Oksygenkonsentrasjonen i Bunnefjorden har gradvis økt gjennom våren 2018.Tidligere i år hadde vannmassene under 70 m "svært dårlig" tilstand, men denne grensen er nå senket til 125 m.

Sikedypet i mai 2018 var bra og i de fleste tilfeller bedre enn i 2017.

Dypvannsfornyelse i Vestfjorden sør for Lysakerfjorden i løpet av vinteren 2017-2018 og våren 2018. Oksygenrikt vann har også blitt tilført de mellomliggende vannmassene i Lysakerfjorden og Bunnefjorden.

Det er fremdeles "svært dårlig" tilstand i de dypeste deler av Bunnefjorden under 90 m. Vannmassene dypere enn 125 m var anoksiske, vannmassene mellom ca. 20 - 90 m varierte fra "god" til "dårlig" mens vannmassene i de øverste 20 m hadde "svært god" tilstand. Det er mye som tyder på at det kan bli en delvis "dypvannsfornyelse" i Bunnefjorden våren 2018.

Siktedypet i april 2018 var bra, i de fleste tilfeller bedre enn i 2017. 

Det har ikke vært dypvannsutskiftning i Bunnefjorden gjennom vinteren 2017-2018.Tilstanden i bunnvannet (under ca. 70 m) er i tilstandsklasse "svært dårlig". H2S målingene på utvalgte vanndyp under 70 m i februar viste at vannmassene var anoksiske dypere enn 100 m. I de mellomliggende vannmasser varierte tilstandsklassen fra "moderat" til "dårlig", mens oksygenforholdene i de øverste 20m av vannsøylen hadde tilstandsklasse "svært god" til "god".

I Vestfjorden ble dypvannet sør for Steilene fornyet i løpet av høsten og vinteren 2017-2018. Vannmassene nord for Steilene og inn i Lysakerbassenget er omtrent uendret fra målinger i desember 2017 og oksygenforholdene er fremdeles i "moderat" til "dårlig" tilstand i bunnvannet. Mellomliggende vannmasser i Vestfjorden har generelt gode forhold ytterst mot Drøbak, og går over i "moderat" tilstand lenger innover i fjorden. I overflaten er oksygenforholdene "gode" til "svært gode".

Siktedypet i februar 2018 var svært godt og i de fleste tilfeller bedre enn i foregående år.

Overvåkingsprogrammet for Indre Oslofjord består i analyser av marinbiologi og hydrografi/hydrokjemi. Toktene gjennomføres 6 ganger årlig på 15 stasjoner.

I desember 2017 er oksygenforholdene i Vestfjorden, sør for Steilene, i tilstandsklasse "god", med unntak av dypvennet ved Spro hvor tilstanden er "moderat". Nord for Steilene og inn i Lysakerbassenget har bunnvannet "moderat" til "dårlig" tilstandsklasse. I mellomliggende vannmasser er tilstanden "moderat" og i overflaten "god" til "svært god".

Bunnvannet i Bunnefjorden er tilnærmet uendret i tilstandsklasse "svært dårlig". I de mellomliggende vannmasser varierer tilstandsklassen fra "moderat" til "dårlig", mens de øverste 10-15 m av vannsøylen har tilstandsklasse "svært god" til "god".

I 2017 avtar oksygenforholdene i bunnvannet i Vestfjorden gjennom sommeren og utover høsten. Fra oktober og videre utover mot desember skjer det en dypvannsutskiftning i Vestfjorden. Denne vannutskiftningen brer seg også innover i de øverste mellomliggende vannmassene i Bunnefjorden og som medfører økte oksygenkonsentrasjoner her. Under 80 m har Bunnefjorden "svært dårlige" oksygenforhold gjennom hele året.

Siktedypmålingene fra desember er noe usikre grunnet redusert dagslys om vinteren. Noen stasjoner magler data, da det var for mørkt til å utføre målinger.

Oksygenforholdene i bunnvannet i Vestfjorden er i oktober i tilstandsklasse "moderat" til "dårlig". Mellomliggende vannmasser har tilstandsklasse "god" til "moderat", mens overflatevannet er i tilstandsklasse "svært god".

I Bunnefjorden er bunnvannet under ca. 70 m i tilstandsklasse "svært dårlig", i de intermediære vannmasser varierer tilstandsklassen fra "moderat" til "dårlig", mens de øverste vannmassene har tilstandsklasse "svært god" til "god".

Sommeren 2017 har det vært lite tilstrømming av oksygenrikt vann inn i Vestfjorden over Drøbakterskelen fra ytre fjord. Dette har resultert i avtagende oksygenforhold i bunnvannet i Vestfjorden gjennom sommeren og høsten.I oktober er det kommet inn noe oksygenrikt vann over Drøbakterskelen som hovedsakelig har blandet seg inn i de intermediære vannmasser.

Tilsvarende målinger i Bunnefjorden viser lange perioder med lite oksygen tilstede avbrutt av perioder med bedre oksygenforhold. Sistnevnte perioder starter normalt med en rask oksygenøkning med påfølgende gradvis avtakende oksygenkonsentrasjoner igjen. Forbedrede oksygenforhold skjer i forbindelse med dypvannsfornyelser i Bunnefjorden.

I indre fjord, vest for Nesodden, er siktedypet noe bedre i oktober 2017 enn i oktober 2016. Resterende stasjoner viser dårligere siktedyp i 2017 enn 2016.

Oksygenforholdene i Vestfjorden er i august i tilstandsklasse "moderat", som viser at det i sommerperioden har vært mindre tilstrømming av oksygenrikt vann fra ytre fjord.

I Bunnefjorden er bunnvannet under ca. 70 m i tilstandsklasse "svært dårlig". I de intermediære vannmasser varierer tilstandsklassen fra "god" til "dårlig", mens de øverste 20 m av vannsøylen har tilstandsklasse "svært god" til "god".

Siktedypet er generelt bedre i august 2017 enn i august 2016. 

Oksygenforholdene i Vestfjorden er i mai i tilstandsklasse "svært god" til "god". Bunnvannet i Bunnefjorden (under 70m) er i tilstandsklasse "svært dårlig" mens i vannmassene mellom 20-70m varierer tilstandsklassen fra "god" til "dårlig". De øverste 20m har tilstandsklasse "svært god" til "god". Målinger i Vestfjorden viser hypige endringer i oksygenkonsentrasjonen der endringene er relatert til varierende tilførsel av oksygenrikt vann over Drøbakterskelen fra Ytre Oslofjord.

I mai 2017 er siktedypet noe bedre enn mai 2016. Målingene i mai 2017 ligger i de fleste tilfeller litt under gjennomsnittet for perioden 2005-2017.
 

Oksygenforholdene i Vestfjorden i april er i tilstandsklasse "svært god" til "god".

I Bunnefjorden er bunnvannet (under 70m) i tilstandsklasse "svært dårlig", vannmassene mellom ca. 25 - 70m i tilstandsklasse "moderat" til "dårlig" og de øverste 25m i tilstandsklasse "svært god" til "god".

I Vestfjorden var det dypvannsutskiftning mellom april-mai 2016 og vinteren 2016-2017. Vannutskiftningen har hatt påvirkning av vannmassene over 70m i Bunnefjorden. Det har ikke vært utskiftning av bunnvannet i Bunnefjorden siden vinteren 2013-2014.

Generelt er det en økende temperatur mellom 2011 og 2017, men variasjonen ligger innenfor normalvariasjonen.

I april 2017 er siktedypet betraktelig dårligere enn april måned tidligere år. Undersøkelser i slutten av mars  og i april 2017 viser en sor oppblomstring av planteplankton i fjorden, som vil ha innvirkning på siktedypet.

I Vestfjorden skjer dypvannsutskiftningen årlig, mens den i Bunnefjorden skjer ca. hvert 3-4 år under 50-60 meter. Varme vintre med redusert nordavind vil på den annen side ha negativ innvirkning på fjorden. Det har vært en dypvannsutskiftning i Vestfjorden mellom desember 2016 og februar 2017. Denne vannutskiftningen har hatt påvirkning på de intermediære vannmassene i Bunnefjorden.

Oksygenforholdene i Vestfjorden er i februar i tilstandsklasse "svært god" til "god". I Bunnefjorden er bunnvannet (under 70 m) i tilstandsklasse "svært dårlig", vann mellom ca. 20-70 m er i tilstandsklasse "moderat" til "dårlig" og de øverste 20 m er i tilstandsklasse "svært god" til "god".

Tetthetsprofilet i fjorden gjennom året viser større variasjoner i Vestfjorden enn i Bunnefjorden. Det skyldes bl.a. at det i Vestfjorden finnes terskelinitierte tidevannsbølger som skaper turbulens som medfører økt blanding.

Ingen oksygenresultater er tatt med på grunn av usikkerhet med målingene.

Tetthetsprofilet i fjorden i oktober 2016 viser:

- tettheten i bunnvannet utenfor Drøbaksterskelen er høyere enn tettheten i Indre Oslofjord

- tettheten i bunnvannet i Vestfjorden er lavere enn tettheten i bunnvannet i Bunnefjorden

- tettheten i overflatevannet er høyere enn normalt

Siktedypet i oktober 2016 er gjennomgående bedre enn på samme tid i 2015. Siktedypet har vært dårligere gjennom sommeren 2016 med til dels brunlig vann flere steder, men er blitt betrakelig bedre i oktober.

Oksygenforholdene i Vestfjorden er i tilstandsklasse "god" til "svært god" i desember, med unntak av noe vann mellom ca. 20-30 m fra Spro og innover i fjorden som er i tilstandsklasse "moderat".

I Bunnefjorden er bunnvannet under ca. 75 m i tilstansdklasse "svært dårlig", vann i ca. 20-75m i tilstandsklasse "moderat" til "dårlig" og i de øverste 20 m i tilstandsklasse "svært god" til "god".

I april-mai og høsten 2016 ble Indre Oslofjord tilført en "puls" med oksygenrikt vann over Drøbakterskelen. Innstrømmingen av disse oksygenrike vannmassene hadde en svak påvirkning på vannmassene i Bunnefjorden.

Tettheten i bunnvannet utenfor Drøbakterskelen er litt tyngre enn tettheten i Indre Oslofjord. Tettheten i bunnvannet i Vestfjorden er omtrent lik som tettheten i bunnvannet i Bunnefjorden. Tettheten i overflatevannet er høyere enn normalt.

Oksygenforholdene i Vestfjorden er stort sett gode i august. Fra Lysakerfjorden og innover Bunnefjorden er det en svak bedring i oksygenforholdene mellom 20 og 110 m vanndyp. Under 110 m i Bunnefjorden er oksygenforholdene omtrent uendret.

Dypvannsfornyelse fant sted i Vestfjorden vinteren 2016. I tillegg kom det inn oksygenrikt vann i Vestfjorden i perioden april-mai 2016, som medførte en forbedrede oksygenforholdene i dypvannet i Lysakerfjorden og de intermediære vannmasser i ytre deler av Bunnefjorden. Disse oksygenrike vannmassene har sannsynligvis gjennom sommeren blitt ført videre inn i Bunnefjorden, som er årsaken til svak oksygenkonsentrasjonsøkning i Bunnefjorden mellom 20 og 110 m vanndyp i august.

Tettheten i dypvannet i Vestfjorden har øktpga påfylling av tungt vann med høyere salinitet over Drøbak-terskelen.

Siktedypet har generelt vært "dårlig" gjennom hele sommeren 2016 med til dels brunlig vann flere steder.

Lange kalde vintre fra nord er gunstig for å få til dypvannsutskiftning i fjorden. I Vestfjorden skjer dypvannsutskiftningen årlig, mens hvert 3. - 4. år i Bunnefjorden.

Gode oksygenforhold er viktig for å opprettholde biodiversiteten i fjorden. I Vestfjorden er oksygenforholdene svært gode i bunnvannet, mens dårlige oksygenforholdene i Bunnefjorden.

Generelt viser dataene at siktedypet i mai 2016 er dårligere enn på samme tid i 2015.

Undersøkelser av naturtilstand, ved hjelp av foraminiferundersøkelser bakover i tid, viser generelt gode oksygenforhold i fjordsystemet frem til slutten av 1800-tallet.Men menneskelig påvirkning har ført til redusert oksygen i bunnvannet, sannsynligvis som følge av økt tilførsel av næringssalter og nedbrytning av organisk materiale.Selv om forurensningsbelastningen har avtatt de site tiårene, er det fremdeles mye "oksygengjeld" i sedimentene som fører til en tidsforsinkelse med hensyn til restituering av bunnfaunaen.
Oksygenforholdene er stort sett "gode" i bunnvannet i Vestfjorden sør for Steilene. "Svært dårlige" oksygenforhold i Bunnefjorden.

Ingen bunnvannutskiftning i Bunnefjorden. Bunnvannutskiftning fant sted i Vestfjorden i løpet av vinteren.

Siktedypet i april 2016 er dårligere enn på samme tid i 2015.

Forurensningsbelastningen har avtatt de siste tiårene, men det er fremdeles mye "oksygengjeld" i sedimentene som fører til tidsforsinkelse mhp restituering av bunnfaunaen. Det er viktig med gode oksygenforhold for å opprettholde biodiversiteten i hele området.

I Vestfjorden er oksygenkonsentrasjonen bedret fra desember 2015 til februar 2016 mens oksygenforholdene i bunnvannet i Bunnefjorden er fortsatt dårlige.

Det har skjedd en utskiftning av vannmassene i de dypere deler av Vestfjorden mens forholdene i Bunnefjorden ligger ikke til rette for vannutskiftning denne vinteren.

Temperaturen i både Vestfjorden og Bunnefjorden i februar 2016 ligger nær medianen for den samme perioden de siste 4 årene. 

Det er en økning i siktedypet i februar 2015 og 2016 i forhold til siktedypet målt i 2014.

Toktrapporten presenterer data fra hovedtokt for undersøkelse av hydrografi, vannutskiftning og hydrokjemi.

I Vestfjorden har oksygenkonsentrasjonen i bunnvannet økt fra oktober til desember mens oksygenforholdene er omtrent uendret i Bunnefjorden.

Tettheten i Vestfjorden er lavere enn tettheten i de dypere vannmassene utenfor, dvs. det ligger til rette for vannutskiftning her.

Temperaturen både i Vestfjorden og Bunnefjorden ligger nær medianen for de siste fire årene.  

Gode oksygenforhold er viktig for å opprettholde biodiversiteten i Indre Oslofjord.

Oksygenkonsentrasjonen i Vestfjorden er redusert fra april til oktober 2015. I Bunnefjorden er oksygenforholdene omtrent uendret.

Tettheten i de dypere vannmassene i de dypere delene av Vestfjorden er blitt lavere, som sannsynliggjør en vannutskiftning her. Siden tettheten i Bunnefjorden er høyere enn i Vestfjorden, må bunnvannet i Vestfjorden skiftes ut før vannutskiftningen i Bunnefjorden kan starte.Dermed ligger det ikke til rette for en dypvannsfornyelse i Bunnefjorden nå.

Temperaturen i Vestfjorden og Bunnefjorden ligger nær median for den samme perioden de siste 4 årene.

Så langt i 2015 har siktedypet vært best i mars og april, minst i juni og oktober og er betydelig dårligere enn siktedypet i 2014 samt dårligere enn gjennomsnittet for perioden 1991-2001.

Oksygenkonsentrasjonen i Vestfjorden er lavere i august 2015 enn tidligere dette året. Det er fortsatt dårlige oksygenforhold i dypvannet i Bunnevannet.

Tettheten i Vestfjorden er lavere enn tettheten i de dypere vannmassene utenfor. Tettheten i Bunnefjorden er høyere enn i Vestfjorden men lavere enn de dypere vannmassene utenfor Drøbaksterskelen. Sannsynligheten er større for vannutskiftning i Vestfjorden enn i Bunnefjorden.

Både i Vestfjorden og i Bunnefjorden ligger vanntemperaturen rundt medianen med tydelig temperaturøkning i overflatevannet mellom mai og august 2015.

Siktedypet i fjorden varierer gjennom året med hvor mye planteplankton og partikler som finnes i vannmassene. Siktedypet var på det laveste i juni.

I Vestfjorden og utenfor terskelen er oksygenkonsentrasjonen ikke bedret fra april til mai 2015. Det er fortsatt dårlige oksygenforhold i dypvannet i Bunnefjorden.

Tettheten i Vestfjorden er lavere enn tettheten i de dypere vannmassene utenfor. Tettheten i Bunnefjorden er høyere enn i Vestfjorden men lavere enn i de dypere vannmassene utenfor Drøbaksterskelen. Dermed ligger det ikke til rette for en dypvannsfornyelse i Bunnefjorden nå.

Siktedypet i mai har gått ned i forhold til april som skyldes økt produksjon i vannsøylen.

Bedret oksygenkonsentrasjon i Vestfjorden og utenfor terskelen fra februar til april 2015. Fortsatt er det dårlige oksygenforhold i dypvannet (80m) i Bunnefjorden men tilsvarer målinger utført i slutten av 2014 og begynnelsen av 2015.

Det ligger ikke til rette for en dypvannsfornyelse i Bunnefjorden nå.

Siktedypet i april 2015 har økt i forhold til målinger gjort i desember 2014 og februar 2015.

Gode oksygenforhold er viktig for å opprettholde biodiversiteten i hele området. Sjøvannets tetthet i Vestfjorden er lavere enn tettheten i de dypere vannmassene utenfor. Tettheten i Bunnefjorden er høyere enn i Vestfjorden. Resultatene for februar 2015 viser at det ikke er vannmasser med tilstrekkelig høy tetthet ved terskelnivåene til en umiddelbar vannutskiftning.

Det er synkende oksygenkonsentrasjoner i dypere vannmasser i Bunnefjorden og Vestfjorden mens det det fortsatt er gode oksygenforhold i dypvannet i Bekkelagsbassenget. Alle høyere former for marine organismer har minstekrav til vannets oksygenkonsentrasjoner, reker krever > 1 ml/l og torsken har større krav.

I Vestfjorden var det dypvannsfornyelse mellom mai og august. Det er fortsatt mulighet for dypvannsfornyelse i Indre Oslofjord utover vinteren.

Temperaturen i Vestfjorden er blant de høyeste som er målt i perioden 1933 - 2010.

Siktedypet har blitt betydelig bedre i fjorden siden 1970-tallet som følge av rensetekniske tiltak. Plante og dyrelivet i gruntvanns-samfunnene har blitt rikere, og større del av fjordens grunnområder er nå produktive.

Trenden med synkende oksygenkonsentrasjon i Bunnefjorden fortsetter.Oksygenkonsentrasjonene har sunket i hele Vestfjorden som bekrefter at vi er inne i en stagnasjonsperiode. Det var en dypvannsfornyelse i Vestfjorden mellom mai og august. Mellom 20 og 70 m dyp er det uvanlig høye oksygenkonsentrasjoner i Bunnefjorden. Det er fortsatt gode oksygenforhold i Bekkelagsbassengets dypvann.

Siktedypet var på enkelte stasjoner preget av mye avrenning fra land, eks. Bunnebotn.

Oksygenforhold mai 2012. Oksygenreduksjonen i dypvannet i Bunnfjorden har fortsatt også i mai og i det største dypet er konsentrasjonen nede i litt over 0.5 ml/l. I Vestfjorden ved Steilene (DK1) har oksygenkonsentrasjonene tydelig gått ned siden april, mens det for Søndra Langåra (Fl1) har det blitt noe høyere konsentrasjoner omkring 60 meter og reduserte konsentrasjoner omkring 30 meter.

Det kommunale samarbeidsorganet Fagrådet for indre Oslofjord finansierer miljøovervåkingen av indre Oslofjord. Prosjektet ledes av NIVA og gjennomføres i samarbeid med Biologisk institutt, UiO, og med bidrag fra Havforskningsinstituttets forskningsstasjon i Flødevigen.